Gi Blod!

Vampyrer og blod er i skuddet for tida, men det er altså ikke derfor jeg ønsker å komme med denne oppfordringen om å GI BLOD;

Ditt blod kan hjelpe andre som kjemper mot kreftsykdommer eller av andre årsaker trenger blodoverføring for å overleve.

Les hva Gunnhild Corwin (forfatter av Idas Dans) skriver her. Og les bloggen til Regine Stokke.

Det er blodkrise i Norge! 

Hva om noe alvorlig rammer deg eller en av dine nærmeste?

Og hva vil være mer i julens ånd enn å konkretisere et ønske om å hjelpe andre ved å bli blodgiver?

Du er bare få tastetrykk unna: https://www.giblod.no/forside.asp?level=7348

Jeg har akkurat meldt meg selv, og lover å rapportere fra mitt første møte med blodbanken på Ullevål.

Bildekavalkade

Oppgaven er herved levert, og jeg kan nå gjøre andre ting. Som å begynne å tenke på julegaver og slikt. Deilig! Skal finne på noe lurt til middag nå snart, og så skal jeg bare slenge beina på bordet og glede meg til alt jeg skal i morgen! 

Har vært litt bildemanko her i det siste, så da er det egentlig bare å kjøre på og pumpe ut noen mobilbilder som illustrerer den siste tida..:

Vi har blant annet vært i Ålesund på besøk hos storebror med kone og barn.

Vi har også vært i (på?) Dalen. Ihvertfall på Dalen Hotell og i Eidsborg Stavkyrkje i bryllup.

I Dalen sentrum hang det plakat som opplyste om at Bjøro Håland skulle ha konsert. Jeg var mest overraska over at han fortsatt holder på.. 

Vi har spist en del Sushi i høst...

Jeg har herlige venninner som kommer med nydelige roser!

Ellers har livet stort sett bestått av skriving...

Men en gang lagde jeg kanelboller også...

Og middag har vi spist! Svidd rødspette med gulrot- og kålrabimos. Og Ruccola:

Mer skriving...

..som etterhvert tok form og ble en masteroppgave

Den ble levert i dag, og jeg fikk en stor og vakker blomsterbukett av min kjære:

Så sånn har denne høsten vært. Stort sett. Nå er det dags for å senke skuldrene ordentlig, og nyte adventstiden. Gleder meg til jul, nå! :)

[Lørdag kveld]

Ble invitert med på fest borti gata her i kveld, men jeg måtte rett og slett backe ut. Føler meg godt tygd og spytta ut. Småkvalm, frossen og generelt uggen. Kanskje ikke så rart med tanke på forrige bloggpost. Og sånne netter har det vært mange av denne uka. Litt for mange. Merker det nå. I går var jeg fortsatt gira over å være ferdig. Var oppe litt for tidlig, vaska leiligheten og hadde en veldig koselig kveld/natt med middagsgjester. Men i dag kom det altså sigende. Kjenner at jeg er sliten inn til margen, og tror det beste for meg akkurat nå er å bare slenge på soffan, lese(myse) litt (lette ting), og sove. Er ikke mye selskap i meg ihvertfall. Mannen er ute med en kompis, og jeg har hele Tom Waits' 70-tallsrepertoar på anlegget via Spotify, og Db's Magasinet. Så får jeg se hvor lenge jeg klarer å holde øynene åpne...

God helg!

[om Livet. med stor L]

Det begynner igjen nå. Snart.

Har omsider, etter nesten et år med konstant hjertebank, dårlig samvittighet og svette hender, levert 106 sider masteroppgave til trykkeriet på Blindern. Puuuh..! Har fortsatt litt igjen før jeg blir helt ferdig med studentlivet, men i slutten av januar bør det begynne å ligne på noe. Inntil da har jeg rett og slett fri! Skal selvfølgelig jobbe litt i bokhandelen, men det er ikke stress. Det er bare gøy.

Er trøtt som en dupp nå. I går kveld, ganske nøyaktig klokka 23.30, kom jeg på at jeg hadde GLEMT å skrive sammendraget som skal stå først i oppgaven. 10,5 timer før trykkeriet måtte ha den oversendt på e-post. Da var det ikke annet å gjøre enn å sette seg ned og skrive sammendrag, da! 4,5 timer senere, klokka 4 i natt, så jeg nærmest dobbelt, og tenkte at det fikk være bra nok. Det får bare stå til. Så jeg lagret oppgaven, konverterte den til pdf og sendte den avgårde. Svosj!

Stod opp klokka 13 i dag, og mannen hadde kokt egg til frokosten min :)

Nå måtte jeg bare sitte oppe bittelitt til, for å fordøye det faktum at jeg har klart å fullføre den største oppgaven i mitt liv. Så langt. Mannen har krøpet til køys (tidligvakt i morgen. Noe som betyr at klokka ringer kl 03.30.. om to timer), majorstukrysset er stille og jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg burde-burde-burde skrevet noen avsnitt til eller lest grundigere om det og det.. Det er skjønt! Må riktignok lage liste over selvvalgt litteratur i nærmeste fremtid, men jeg håper at det blir easy peasy. Ihvertfall sammenlignet med blekka som jeg sendte avgårde i natt.

Denne bloggen min oppdateres sørgelig sjeldent for tida, ettersom facebook fyller alle mine behov (oppmerksomhet!), men det er nå koselig å prøve å holde liv i den også. Jeg skal prøve å gjøre litt mer enn en halvhjertet innsats. Om ikke annet, så for min egen del. :P

Jeg gleder meg til å starte på Livet. Del .. fire..? Ja, sånn ca. Det blir bra.

Hepp Hepp!

[om å kjenne alderen tynge...]

I en alder av 28 skulle jeg for første gang få kjenne ordentlig godt på følelsen av snikende alderdom..

Jeg åpna butikken og hadde første vakta i dag, og var forholdsvis frisk og opplagt. Fikk gjort masse de timene jeg var der, hadde mange hyggelige kunder og ting var generelt ganske bra.

Så kom min 24 år gamle etterfølger...

..gjespende, og ganske så redusert etter en hard fredagskveld på et utested jeg bare har hørt om; aldri vært på. Det hadde vært en vellykket kveld, ut på byn etter midnatt, mye moro. Men altså litt sliten i dag. Vi ble enige om at det ikke var spesielt synd på ham, siden det var resultat av en kjekk kveld ute.
Men så spurte han hva jeg gjorde i går...

For det første måtte jeg tenke meg om for å komme på hva det egentlig var jeg gjorde i går (alderdomsalarm!). Så kom jeg på det, og bare sa det. Helt uten å tenke på hvordan det hørtes ut; "Vi så gullrekka på Nrk1 i opptak" ...

Det ble mottatt med et litt overrasket flir, og et "Såpass! I opptak?"

Jeg forklarte at vi skulle hente en bil for å hjelpe til med et flyttelass senere i dag, og at vi derfor tok opp gullrekka for å se den når vi kom hjem. Og at det ellers hadde vært en rolig kveld. (Kjerring. Kjerring, kjerring, kjerring!)

Det ble ikke stort bedre da jeg skulle pakke sammen sakene mine og tok frem den halvfulle kaffetermosen min (KJERRING!!) fra under disken..

Jeg fikk nå ihvertfall slengt på at jeg faktisk skal gifte meg neste sommer, så det er jo noen positive ting med å bli "voksen" (les: "kjerring").


(For sikkerhets skyld dro jeg innom Nille på vei hjem, og kjøpte tre desilitermål og kemboflasker med Dove dusjsåpe.. noen som sa kjerring?)

Pludre, pludre..

Vi hadde tenkt å vinne 92 millioner i Viking-Lotto i kveld. Da hadde bryllupsfest, leilighet, ny bil, førerkort, motorsykkel og flere andre planer/drømmer latt seg ordne helt smertefritt. Men i kveld var det tydeligvis Danmarks tur; tre danske vinnere delte førstepremiepotten i kveld. Fint for dem, surt for oss. Men sånn er nå engang livet. Skulle vi helgardert oss måtte vi visstnok ha tippet for flere millioner kroner. Og det har vi ikke. Vi får nøye oss med bryllup, bil og hus... ;-)

Angående bryllupsplanlegging, har vi faktisk tatt ett skritt tilbake i prosessen, og ikke forover. Vi hadde bestilt vielse i Uranienborg kirke til neste år, men da vi fikk vite at det muligens blir oppussingarbeid innvendig - noe som betyr stengt kirke - fra våren/sommeren neste år (noe de ikke får vite før i februar), vil vi heller finne en annen kirke nå med en gang. Gidder ikke stå uten kirke noen måneder før bryllupet..

Så da har mine tanker vandret til Tingvoll kirke. Den er vakker, den er full av historie, den er akkurat passe stor/liten, og den ligger i nydelige omgivelser. Men det er langt dit. Og når vi og halvparten av gjestene bor i Oslo, pluss at slekta mi bor i Rogaland, er det temmelig upraktisk å legge det til Nordmøre. Men; vi må jo håpe at folk gidder å ta turen for å være med i bryllupet vårt!

Ingenting er bestemt, og svært lite er planlagt. Jeg har nemlig lovet min kjære at jeg skal la det ligge til jeg har levert masteroppgaven min i november. Det blir ikke lett, men det vil være veldig lurt. Men kirke og lokale vil jeg gjerne ha i boks ganske snart. Håper å få tatt en tur hjem og undersøkt eventuelle overnattingsmuligheter og øvrige nødvendigheter for drømmen; tredagersbryllup, i sommer.

Nå skal vi imidlertid ta helg, og la masteroppgaver og bryllupsplaner fare (ikke helt, kanskje, men nesten...)

God Himmelsprett og langhelg! =)

Norge i dag..

Nyinnførte metoder for tax-free-shopping må avvikles to måneder etter at det ble innført, fordi de ansatte på Gardermoen er lei av å bli utskjelt. Og da mener jeg ikke at de ansatte skal finne seg i å bli utskjelt; jeg mener at det blir mer og mer vanlig for kunder å tro at de har rett til å skjelle ut ansatte i butikker, på flyplasser etc. når det er noe de ikke liker. Det er ikke bra! -men en klar indikasjon på utviklingen av - og misbruken av - mottoet som skal sikre god service; "kunden har alltid rett"

I dag ble det fremsatt en bombetrussel mot Eiker videregående skole i Hokksund, 27. april ble Gjøvik videregående skole evakuert etter en bombetrussel, 2. april skjedde det samme på Glemmen videregående skole i Fredrikstad.. på sistnevnte sted mente skoleeleven som fremsatte trusselen at det hele var en spøk. Hva i huleste tenker man med da!? Det er like idiotisk som de som skal "spøke med" terrorisme, bomber og granater når de er ute og flyr, og tenker at "det er kjempemoro for alle vet jo at jeg bare spøker!". Nei, sikkerhetspersonalet på en flyplass, rektor/lærere på en skole, eller politiet for den saks skyld, kan ikke vite hva som er spøk og ikke, og må ta alt alvorlig. Det som er litt moro da, er at de som bare ikke klarte å dy seg for en aldri så liten terroristspøk på vei inn i flyet nektes adgang, og sannsynligvis mister (ihvertfall begynnelsen på) den etterlengtede ferien eller husmorturen til London. Skadefryd! (og en liten digresjon..)

En annen ting som ryster og provoserer, er saken om en gravid lærer som mottok trusler om grov vold fra en far, hvis sønn hadde blitt irettesatt på Lambertseter skole i Oslo. Man må for all del ikke snakke til ungene, eller irettesette dem når de gjør noe galt; da får du nemlig en far med et balltre etter deg.

Dette var bare et lite utvalg av saker fra det siste døgnet, som gir meg et inntrykk av at det er i ferd med å bli helt texas i vårt lille land. Det bekymrer meg. Av de nevnte sakene er det trusselsaken på Lambertseter som er mest skremmende. Hvordan skal det gå med de barna som vokser opp i et hjem hvor far løper etter læreren med et balltre og trusler om å knuse kneskåler?

Kunstnerspire på 90-tallet...

Jeg var en lovende kunstnerspire på 90-tallet... (Stoooor overdrivelse!)

I påsken var jeg og min kjære venninne, Sol, på gamle trakter; vi vandra i gangene på Atlanten videregående skole i Kristiansund, hvor vi gikk på musikklinja fra 1997 til 2000. Vi var skikkelig, skikkelig lei av allmennfagene (matte, naturfag, historie, samfunnsfag...), og satset heller på en karriere innenfor musikk, drama og andre kreative og kunstneriske ting. (og vi ser hvor bra dét gikk... :P) Vi måtte likefullt ha et minimum av disse allmennfagene innimellom, og kom oss da gjennom det på et vis. Ikke med gode karakterer, og med kun et minimum antall timer oppmøte, men vi kom oss gjennom. Takk og lov.

Jeg hadde en egen liten hobby som jeg trøyde tida med i allmennfagtimene; jeg tegnet. Ikke spesielt fint eller bra, men det fikk timene til å gå litt fortere. Alle permer og skrivebøker, utenpå og inni, skoledagbøker, handouts, ALT ble tegnet fullt av bittesmå miniatyrting.

En gang i løpet av andreåret ble jeg "ferska" av mattelæreren.. Det syntes jeg selvfølgelig var kjempeflaut, og prøvde å gjemme unna det jeg holdt på med. Men han ville se. Og så syntes han det var fint! -eller artig. -eller festlig. -eller noe. Ihvertfall ville han gjerne ramme det inn. Og det var jo helt greit! Han titulerte det "Lange timer" (med et skeivt smil til oss i skravlehjørnet.. ), rammet det inn, og hengte det opp i musikklinjas egen lille avdeling innerst på skolen. Mellom toalettene. Men dog..

Det som er litt moro, da, er at det faktisk henger der enda! 10 år etter! Der henger mitt første og eneste "kunstverk" mellom toalettene på musikklinja på Atlanten videregående skole i Kristiansund. Fullt av små miniting tegnet på innsiden av en skrivebokperm. Artig for en gammel nostalgiker :)

For å se originalen, må du ta deg en tur til Atlanten! ;-)

Vi skal gifte oss!

Våre bleke lanker prydet med fete ringer; et bevis på påskens store begivenhet. Åsmund fridde, og jeg sa ja. Så nå blir det bryllup!

Vi har ikke på noen måte bestemt oss for hvor og hvordan enda, men vielsen blir mest sannsynlig i Uranienborg Kirke her i Oslo, antakeligvis i September neste år. Jeg gleder meg! -sa brura.. ;)


Jeg har hatt bryllupsfeber de siste dagene, og undersøkt lokaler og menyer som bare en kommende brud kan. Har tenkt at det er en lur ting å starte med. Men det er neimen ikke enkelt å finne noe vi har lyst til å ha, og som vi har råd til å ha som åsted for bryllupsfest. I tankene har jeg vært innom alt fra lavvo til Gamle Logen, og snart har jeg undersøkt alt som finnes også. Det kan se ut til at det blir nødvendig å kutte ned litt på gjestelista, og muligens gjøre som vi har lovet hverandre å IKKE gjøre; nemlig dele opp folk i middags- og kaffegjester... Har til enhver tid flere lottokuponger inne, så hvis en av dem skulle gå inn til full pott, blir det full bryllupspakke på et foreløpig hemmelig sted. Hvis dét skulle skje er det bare å begynne å glede seg!

Noen ganger tenker jeg at det hadde vært ålreit å være stinn av gryn..

The war continues...

Kampen for Regine Stokke vokser stadig, og i løpet av de siste 24 timene har beltespenner.com lansert en egen kolleksjon for henne, hvor all inntekt går direkte til fondet som skal finansiere videre behandling av kreftsykdommen hennes.

Her finner du tre ulike t-skjorter, singlet, hettegenser og joggebukse påtrykt mottoet som har blitt symbolet for Regine Stokkes kamp mot kreften:

Face your fear.

Accept your war.

It is what it is.

Kjøp et plagg - eller mange - og vær med å støtt henne!

Regine Stokkes Støtteaksjon

Regine Stokkes støtteside; Face Your Fear

Har også lagt til en link på bloggrullen til høyre, som oppdateres etterhvert som bloggene oppdateres.

Oppfordrer deg til å gi støtte til en god sak; Regine Stokkes kamp for livet. Om det så er økonomisk støtte, ord eller handling. Jeg vet at jeg ville satt enormt pris på en aksjon som dette hvis det var meg det gjaldt.

Minner om Den Gylne Regel:
Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene. (Matteus 7. 12)

Inspirasjon på blå resept..

..det hadde vært noe, det!

Jeg har ingen temablogg, og mesteparten av tiden har jeg fint lite å blogge om. Når det en sjelden gang skjer noe, tar jeg meg ikke tid til å skrive det inn her, og når jeg sitter med pc'en på fanget har jeg glemt det meste som har skjedd de siste dagene. Sånn er nå det.

Men jeg har da hatt en deilig helg, når jeg tenker etter. Jeg og en venninne var på åpningen av Galleri Sirius på St.hanshaugen lørdag ettermiddag og tok deretter en rusletur langs (og på kryss og tvers av) Akerselva. Endte opp på Copa Con Oro på Sagene/Torshov. Nydelig kaffe og vidunderlig eplekake. Anbefales!

Utpå kvelden ble vi sultne igjen, og vandret en tur på Grünerløkka for å finne et Tapassted. Delicatessen var stappa full (tenkte ikke over at det var lørdag før vi så hordene utenfor..), Riverside og Barcelona likeså. Vi orket ikke vente i tre kvarter på ledig bord, så vi vandret videre. Freidig mot, og kalde til beinet. Sur vind og dårlig planlagt vandreantrekk gjorde at vi var i ferd med å flykte tilbake til bilen som stod parkert nede ved Ankerbrua. Men hva så vi da vi gikk forbi San Leandro? En ikke stappa full tapasplass en lørdagskveld på løkka... Det burde kanskje vært litt alarmerende, men kulden og sulten fikk oss til å løpe inn. Og synet bedro. Det var fullt, men vi fikk bord etter ti minutter. Og det ble særdeles vellykket. Bak oss kom en gjeng på 10 stykker, så vi var glade for manglende rådslagning utenfor...

Anyways; lørdagskvelden avsluttet vi med smågodt og Hairspray på soffan hjemme i Kirkeveien. Superlett feelgood musikalfilm. Passet oss fint!

I går freste vi rundt i byen og kikket på kirker. Jeg og Åsmund. For så å finne ut at vi visstnok må ut med nærmere 4000 kroner for å bruke en annen kirke enn den vi sogner til. Og når vi faktisk sogner til en nydelig kirke (flott, men diger..), føles det litt sløsete å bruke en annen for at den ikke skal virke så tom.. Argh, jeg vet ikke jeg...

Har lest litt i dag, og må fortsette med det nå. Men jeg skulle strengt tatt hatt litt påfyll med inspirasjon.. Får tvinge meg videre og håpe at den kommer.

God uke! :)

Regine Stokke i media

Det nærmer seg nå 15 000 medlemmer i støttegruppa for Regine Stokke på facebook, og folk viser et enormt engasjement. Både i form av oppmuntrende ord, undersøkelser av behandling i utlandet, fortelle sine egne historier, og å gi pengestøtte til kontoen som har blitt opprettet for henne. Kontonr. 3930.01.61107   -   Saldo pr 18.04.09 kl 10:15 var kr. 26 005, 87

Hun havnet i "alle" media over natta, og folk har kunnet lese om fighteren fra Kristiansund i Dagbladet, Tidens Krav, Adresseavisa, og se intervju med henne på NRK, TvNorge, VG og Dagbladet - og hun har blitt fanget opp av de svenske avisene Expressen og Aftonbladet. Alt i løpet av de siste par døgnene. Verden er liten, og det må man dra nytte av!

Jeg kjenner ikke denne jenta, men ble oppmerksom på bloggen hennes rundt juletider via andre bloggere fra Kristiansund. Åpenheten, ærligheten, fortvilelsen, håpet -  og nå tilbakefallet - har grepet hele bloggeverdenen, og nå som historien hennes har kommet ut i de største mediene får en enda større del av befolkningen vite om henne og hennes kamp mot kreften. Man kan ikke annet enn å la seg engasjere når man får vite at en 17 år gammel jente har en så alvorlig diagnose, og at norske leger har gitt henne opp - og spesielt når man har fått "bli kjent med henne" gjennom blogginnleggene hennes det siste halve året. 

Jeg har bitt meg merke i hennes ord om å ikke syte over bagateller, og at man ikke må sitte og vente på at livet skal bli bedre. Alle kan finne noe å klage på hvis vi leter lenge nok. Og alle kan blåse en liten irritasjon opp til noe stort, grusomt, utilgivelig et cetera, et cetera. Men for Regine står det mellom liv og død, og da blir ikke bagatellene så viktige lenger. Hvis bare vi alle kunne la bagatellene fare, og nyte det livet vi har her og nå..

Vi vet aldri hva som venter oss rundt neste sving.

Regine Stokke - en kamp for livet

Nå har Linn gått i bresjen og opprettet en facebookgruppe for Regine Stokke, en 17 år gammel jente fra Kristiansund som har fått kreftdiagnosen MDS/AML - leukemi, vært igjennom en tilsynelatende vellykket beinmargstransplantasjon, men nå fått tilbakefall. 

For ett og et halvt døgn siden ble gruppen opprettet, og hadde 6 medlemmer. Nå er antallet 6179. Det har blitt opprettet en konto for Regine, hvor pengene som kommer inn skal brukes hvis det er mulig å oppdrive en behanding for henne utenlands. Norske leger har gjort hva de kan for henne, og hennes eneste mulighet for å oppleve 18-årsdagen er nå å finne et sykehus/en behandling utenfor Norges grenser. Penger utover dette vil gå til kreftforskning. Kontonr. 3930.01.61107

Les mer på Regines blogg http://sinober.blogg.no/ og på facebookgruppen Vi som skal kjempe for Regine Stokke!; http://www.facebook.com/group.php?gid=70963793247&ref=ts

Spre budskapet og støtt opp om Regine Stokkes kamp for livet.

Påskenatur

Pc'en er med, men jeg prøver å ikke la den ta helt overhånd... derimot har jeg slått meg løs med nytt kamera, og prøver å finne motiver rundt meg. Og det er ikke vanskelig.

I morgen er det dags for gutta boys å stå på ski/snowboard på Oppdal, mens vi ladies skal en tur til by'n - altså Kristiansund. Bodde en gang i "baillbyn", men har ikke vært der så altfor ofte de siste årene. Mye har skjedd siden den gang. Men det er likevel alltid like koselig å dra tilbake til sjølufta og måkeskrika ute i havgapet.

Nordisk Råds Litteraturpris

Per Petterson har vunnet Nordisk Råds Litteraturpris for sin siste bok Jeg forbanner tidens elv. Jeg har lest Ut og stjæle hester av samme forfatter, og jeg tror jeg gir meg med det. Jeg orker ikke mer syt og svik uten å ha noe igjen for det.

Jeg mener ikke å såre Pettersons følelser (ikke at han vil snuble over bloggen min, men det er greit å gjøre oppmerksom på det likevel) når jeg sier at jeg ble dypt og inderlig skuffet da jeg leste Ut og stjæle hester. Den gav meg rett og slett ingenting. Så for meg er det uforståelig at han har høstet pris etter pris både nasjonalt og internasjonalt. Hva er det juryene ser som ikke jeg ser? Er det fordi jeg er jente og prisutdelerne er gutter? Er det fordi jeg har mistet noe helt vesentlig? Det har da vitterlig blitt skrevet at "Per Petterson (51) skriver om svik så voksne menn gråter". Jeg er ikke noen voksen mann, så kanskje det er der det ligger? Samtidig har jeg fått den anbefalt av så mange kvinnelige lesere i min tid i bokhandelen, at det kan ikke bare være det heller... Jeg gråt ikke en skvett. Og jeg er lettrørt. Jeg fikk ingen godfølelse. Ingen følelse av vemmelse. Det var ingen ord, fraser eller historie som grep meg. Jeg kan ikke annet enn å klø meg i hodet og fundere over hva det er jeg har gått glipp av. Jeg er heldigvis ikke alene om denne følelsen av å ha oversett noe...

Jeg har ettertrykkelig lært at priser og utmerkelser ikke er noen garanti for store leseopplevelser. Se bare her; en annen bok som har fått Nordisk Råds Litteraturpris. Helt uforståelig for meg. 

Heretter skal jeg kun gå etter hvilke bøker jeg synes virker spennende, og blåse en lang marsj i hvilke priser og utmerkelser forfatteren har fått. Jeg er tydeligvis ikke på samme side som juryene og komiteene likevel..

Påske..

..påske, påske..

Påskeegg, påskekrim, påskegodt, påskeferie, påskegul, påskekylling, påskequiz, påskelam, påskefeiring, påskegudstjeneste, påskefølelse, påsketur, påskesol, påskefjell, påskehare, påskemat, påskesjokolade, påskemarsipan, påskeveier, påsketrafikk, påskemusikk, påskespill, påskepynt, påskegardiner, påskeduk, påskenøtter, påskelys, påskeservietter, påskegenser, påskedress, påskebukse, påskesko... Kan man sette påske foran alt og få det til å bli ekstra påskete?

Jeg skal ihvertfall ta påskeferie om svært kort tid, og det ser jeg veldig frem til! Jeg har vaska klær som bare vaskeekte husmødre kan de siste dagene; vaskemaskina har gått i ett, og jeg finner stadig mer kreative løsninger for å få hengt opp alt så det skal bli påsketørt og påskefriskt til påsketur over påskefjellet hjem til påskemor og påskefar i påskebygda mi. Sjelden har jeg vel gledet meg så stort til en uke+ på hjemlige trakter. Ikke noen spesiell grunn, annet enn at det er rekordlenge siden sist. Og det er jo forsåvidt grunn god nok.

Jeg har bunkret opp med påskekrim og annen lektyre (les: skolebøker), har nye joggesko og masse ulltøy, og skal virkelig utnytte dagene med frisk påskeluft og påskesol langt fra by og larm til både lesing og utendørsaktiviteter. Har jeg tenkt, da. Håper det blir sånn...

Jeg gleder meg. Forventningene er skyhøye! Påskepåskepåskepåskepåskepåskepåske!

Trist som faen

Nei, mor; jeg har ikke begynt å banne (hehe, jeg vet du leser bloggen min innimellom - når jeg ikke har ringt på en stund.. ;-))

I dag har jeg kjøpt den myteomspunne novellesamlingen til prinsessegemalen, Ari. Jeg må jo - etter 9 år i bokhandel - lese blekka, og se hva han hadde å komme med for 10 år siden. Og se hva jeg synes. Jeg må ærlig innrømme at jeg er skeptisk. Det er kanskje ikke noen fordel for forfatteren at leseren er skeptisk før boka har blitt åpnet, men jeg skal forsøke å legge all skepsis til side, og gå løs på den med åpent sinn. Det er ingen tykk bok (15 fortellinger fordelt på 93 sider), så tiden det tar å lese den kan jeg strengt tatt ofre av min lange, glade påskeferie.

Jeg er spent, skeptisk og full av iver etter å gyve løs! ..håper min kollega husker sin del av avtalen...